Mellom slagene

Denne uka (17.-22. desember) har vi ved Music Crossroads Malawi arrangert band-campen " Malawi Music Project " i samarbeid med det amerikanske Peace Corps. Etter en omfattende søknadsprosess tidligere i høst, kunne vi invitere 30 unge musikere fra rundt-om-kring i Malawi til camp. Sammen skulle 30 unge mennesker med helt forskjellige bakgrunner, både musikalsk og kulturelt, gjennomgå 6 fullpakkede dager med kurs i alt fra improvisasjon, låtskriving og lokal musikk- og kulturhistorie til orientering om HIV/AIDS og likestilling (som var campens overordnede tema). Mine hovedoppgaver under selve campen var å ordne de tekniske fasilitetene, arrangere tradisjonell trommesirkel med John Duma, kurs i låtskriving og lyd og scene, samt å være bandleder for band 2 (senere kalt "Step One"). John Duma presenterer forskjellige tradisjonelle mønstre i trommesirkelen: Prosperia Ngoma og Chikondi Macheso fra The Daughters Band Deltagerne ble delt inn i 4 forskjellige

Azungu-gjengen i Nkhotakota: Catrine, spanjolene Jero & Kim, meg, Lars Anne-Lene og Ingrid Samme dag som forrige blogg-innlegg, dro jeg og Ingrid til Nkhotakota med våre nye venner fra Barcelona (Jero og Kim) for å opptre ved kultursenteret der med våre kolleger. Anledningen var Nkhotakota Jazz Night. Jero og Kim kom for en stund siden og skal være her til januar for å hjelpe Music Crossroads med organisatorisk arbeid samt engelsk- og naturfagundervisning på en lokal skole. Etter noen øl og en pizza (!), dro vi i gang jazz-kvelden med "Tanta Til Beate", og satte umiddelbart stemninga for kvelden. Dagen etter, lørdag, lå vi for det meste og døste på stranda. Møte med lokale høvdinger i Mutchi Gladnyhet: Tirsdag 8. november skrev vi under en avtale mellom Music Crossroads Malawi, UNESCO og REI Japan. Avtalen gjelder et prosjekt vi har satt igang, hvor vi skal reise rundt i hele Malawi og samle inn tradisjonell musikk og dans fra de forskjellige stammene på lyd-

Midt blant te-plantasjer og sletter, ruver Mulanje Massif som en missplassert steinkjempe i terrenget. Hvor selve platået til Mulanje ligger på rundt 2000 moh. og de rundtliggende slettene på 700 moh., er det ikke rart Mulanje Massif også kalles for "En øy i skyene". Fjellet er hos de lokale er kjent for sine onde ånder, folk som forsvinner sporløst og gamle offerplasser, noe som kvalifiserer Mulanje til Malawis eget Bermudatriangel. Gladlaks på toppen av Chilemba Peak Etter 6 timers kjøretur fra Lilongwe traff jeg, Ingrid og Wisdom en gammel kjenning av Wisdom: Dan! Han skulle vise seg å fungere som vår guide de neste dagene. Etter å ha avklart opphold og betaling ved CCAPs (Church of Central Africa Presbyterian )  kontor, tok vi kvelden ved Likhubula Forest Lodge. Tidlig neste morgen begynte vi det lille eventyret vårt. Ved foten av fjellet unnet vi oss en liten svømmetur i Likhubula Falls. Forfriskende avkjøling før en het tur opp fjellsiden. Etappen opp fjellet kan d

Nå har det gått akkurat én måned siden siste innlegg. Oktober har vært en måned preget av mange strømbrudd, varmere vær og travle tider. Torsdag 13. oktober feiret jeg min første bursdag i Malawi! Dagen begynte med sjokoladekake til frokost, som Ingrid hadde laget til meg. Videre dro vi til Music Crossroads, dagens agenda var å motta bursdagssanger og -hilsener, samt å øve på et norsk, akustisk repertoar jeg og Ingrid skulle framføre på Grittahs Camp samme kveld. På Grittahs Camp var det lite strøm, men mye liv! Utrolig fint å avslutte bursdagen ved å framføre norske sanger for et malawisk publikum. Fra lørdag 15. oktober til lørdag 22. oktober har jeg og Ingrid vært opptatte med å lede en band-camp for det nyopprettede Daugthers Band; et band bestående av kun jenter! De fleste av de 6 jentene hadde knapt rørt et instrument før de møtte opp, men etter en uke med knallhardt arbeid og pågangsmot fra 08:00 til 17:00 hver dag kom de langt! Lørdag 22. oktober avholdt Daughters Band en s

Utsikten vår fra campen Her kommer en liten oppdatering på reiseuka vi hadde for to uker siden (bedre sent enn aldri) : Trubadur på tur. Foto: Ingrid I en fullstappa minibuss suste vi oppover til Mzuzu fra Lilongwe onsdag 28. september. En minibuss full av madrasser, trommer, gitarer, bagasje, godt humør og ikke minst: bra folk! Turen tok ca. 11 timer, med to korte pauser. Én stopp i Salima for å levere fra oss medisinsk utstyr som jeg og Lars hadde tatt med oss fra Norge, og én stopp i Nkhotakota for å hilse på de ansatte ved kultursenteret og for en kort omvisning. The Nsima Experience + David Luhanga Torsdag spilte vi (The Nsima Experience) konsert i Mzuzu ved utestedet Jacaranda, drevet av den kjente trommisen Daku og poeten Chigo. Før oss på scenen opptrådte den lokale helten David Luhanga, også kjent som Street Rat, sammen med sin perkusjonist. Fantastisk kveld med mye bra musikk og god stemning! Dagen etterpå gikk turen til Chintheche, nær Nkhata Bay, hv

Da begynner det å nærme seg slutten for vårt faste introduksjons-opplegg, noe jeg skrev et innlegg om på JM Norway sin MOVE-blogg (klikk for å lese innlegget). Forrige fredag (16. september) avholdte vi en liten forestilling for å vise hva vi hadde lært etter 2 uker med kursing i språk og kultur. En forestilling bestående av samtaler på chichewa og tradisjonell dans, trommespill og sang. Forestillingen ble godt mottatt, både av publikum og lærerne våre. Fra venstre: Meg, John Duma (danselærer), Lars, Cathrine og Monica. Reiserute Denne uka har vi vært innom den norske ambassaden i Lilongwe for å registrere oss som norske innbyggere i Malawi og for et lite møte med de som arbeider der. Der fikk jeg blant annet vite at jeg utgjør ca. 7% av nordmenn i Malawi. I etterkant skrev de en liten artikkel om oss på hjemmesida deres, som dere kan lese her . Resten av uka har blitt brukt til innøving av en liten settliste, siden vi fikk beskjed om at vi skal spille en konsert i Mzuzu n

Plutselig har det gått to uker til. Mine to første uker i Malawi. De har blitt brukt til å venne seg til Malawi og å komme seg inn i rytmen(e): Vi har spasert rundt i nabolaget vårt som heter Chilinde og markedene rundt, hilst på de lokale høvdingene og fått deres velsignelser, møtt det lokale helsevesenet og politiet, begynt på språkkurs i chichewa, fått en liten innføring Malawis historie og i tradisjonell musikk og dans, og satt oss inn i de små og store forskjellene som hører hverdagen til. Selv om mange ting i hverdagen er likt som i Norge, er det noen ting som stikker seg ut. F.v.: O'ta, meg, Cathrine Bak: Rebecca og Lars Lange håndtrykk Håndtrykkene i Malawi er lange og mange. Iløpet av én kort samtale er det ikke uvanlig å ha utvekslet 3-5 håndtrykk, og et håndtrykk i Malawi varer betydelig lengre og er mer innholdsrikt enn et i Norge. Azungu! En av egenskapene med å være lys i huden er at det fungerer som en magnet for oppmerksomhet. Det går ikke mange sekunder fr

Etter to intense uker i Oslo med kurs i regi av både JM Norway og Fredskorpset, vender vi, deltakerne i MOVE-prosjektet, snutene våre mot forskjellige mål og forskjellige kontinent. Jeg ser tilbake på to lærerike, travle og morsomme uker med mye innhold og bra folk, og det er med blandede følelser at vi reiser fra hverandre. Samtidig ser jeg fram til å komme i gang med arbeidet i Malawi og å få plantet beina (og koffertene) i Lilongwe. // Hilsen fra Frankfurt Foto: JM Norway