Midt blant te-plantasjer og sletter, ruver Mulanje Massif som en missplassert steinkjempe i terrenget. Hvor selve platået til Mulanje ligger på rundt 2000 moh. og de rundtliggende slettene på 700 moh., er det ikke rart Mulanje Massif også kalles for "En øy i skyene". Fjellet er hos de lokale er kjent for sine onde ånder, folk som forsvinner sporløst og gamle offerplasser, noe som kvalifiserer Mulanje til Malawis eget Bermudatriangel.
 |
| Gladlaks på toppen av Chilemba Peak |
Etter 6 timers kjøretur fra Lilongwe traff jeg, Ingrid og Wisdom en gammel kjenning av Wisdom: Dan! Han skulle vise seg å fungere som vår guide de neste dagene. Etter å ha avklart opphold og betaling ved CCAPs (Church of Central Africa Presbyterian
) kontor, tok vi kvelden ved Likhubula Forest Lodge. Tidlig neste morgen begynte vi det lille eventyret vårt. Ved foten av fjellet unnet vi oss en liten svømmetur i Likhubula Falls. Forfriskende avkjøling før en het tur opp fjellsiden. Etappen opp fjellet kan deles inn i tre deler: slak motbakke i jungel, bratte og bare fjellvegger og til slutt slake fjellsletter oppe på selve platået.
 |
Klatrekompaniet framme ved CCAP-hytta:
Dan, Ingrid, Wisdom og meg |
Vi brukte ca. 6 timer fra foten av Likhubula-stien til vi var framme ved CCAP-hytta som vi leide. Der møtte vi hyttas Mlonda (vakt), samt 3 menn som bar tømmer ned fra fjellet (!) for å selge det i byen. Kort tid etter at vi kom til hytta ombestemte værgudene seg, og steiksol ble om til styrtregn, hagl og tordenvær. Vi fyrte opp i peisen, lagde oss te og lærte de andre kortspill mens lynet og regnet hamret løs på bakken utenfor. Utover kvelden ble det relativt kaldt, og vi følte oss straks veldig hjemme i hytta som ble bygd på 1890-tallet.
Dagen etter hadde været klarnet opp, og sola var nok en gang tilbake på jobb. Vi begynte å gå tilbake på morgenen, og etter en halvtime stod vi ved stien opp til Chilemba Peak, Malawis 7. høyeste fjelltopp. Wisdom og Ingrid bestemte seg for å ta seg en pause, mens jeg og Dan sprang (og delvis klatret) opp de ekstra 400 høydemeterne. Etter nye 30 minutt sto vi på toppen av Chilemba og kunne nyte panoramautsikt ved ca. 2400 moh. utover både hele Mulanje-distriktet nedenfor fjellet, men også videre innover selve Mulanje Massif. Ved selve toppen fikk jeg syn på noe kjent, men fjernt: snø! Nede i gresset lå det små klumper med varm, kram snø. Mulanje gjorde tyeligvis sitt beste for at vi skulle føle oss som hjemme. Etter 1 time med tolmodig venting kunne Ingrid og Wisdom skue to fornøyde fjellgeiter i hver sin nyanse hoppe nedover mot dem.
 |
| Panorama innover Mulanje Massif fra Chilemba Peak |
 |
| Øgle VS Humle VS Edderkopp |
På stien tilbake igjen ble vi vitner til turens dramatiske høydepunkt: En slosskamp mellom en øgle, en slags humle og en edderkopp. Overaskende nok klarte humla å drepe edderkoppen og skremme vekk øgla, og kunne da stolt dra med seg troféet hjem og skremme bort en stor, lett solbrent nordmann. Da vi var nede i vegetasjonen ventet en kald og etterlengtet belønning på oss: Likhubula-fossen! (som nå var mer eller mindre gjort svart av alt regnvannet som hadde kommet kvelden før). Etter en rask dukkert var vi tilbake ved bilen vår og kunne sette snuten hjemover mot Lilongwe.
Mulanje Massif viste seg å være et lite stykke Norge sør i Malawi. Selv om vi ikke så eller følte noen onde ånder, er våre kollegaer ved Music Crossroads fast bestemt på at vi var heldige som slapp unna.
Helt ærlig må jeg innrømme at turen har fristet til gjentagelse, og jeg har allerede begynt å planlegge et besøk til Malawis høyeste punkt og det mytiske hjertet av Mulanje:
Sapitwa Peak.
"Sapitwa" betyr "Ikke dra dit"; et hint jeg ikke tar. Det er bare å krysse fingrene og henge kors i halsen!
// Fjellhilsen fra Mulanje
 |
| Dan og meg diskuterer livets store spørsmål |
Kommentarer
Legg inn en kommentar